Messias får guddommelige titler: Flere profetier i GT tilskriver den kommende frelserkongen egenskaper og navn som normalt tilhører Gud alene. I Jesaja 9,6 omtales det kommende barnet som "Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste". I Mika 5,1 (5,2 i enkelte oversettelser) sies det om herskeren fra Betlehem at "hans opphav er fra eldgammel tid, fra evighets dager".
Det er tre sentrale svakheter ved å hevde at GT "dokumenterer" dette: Tema |
Klassisk jødedom (Mashiach) |
Kristendom (Kristus) |
|---|---|---|
Messias' natur |
Et fullt ut vanlig menneske, født av menneskelige foreldre. |
Både sann Gud og sant menneske (inkarnasjonen). |
Hovedoppdrag |
Gjenreise Israel, bygge det tredje tempelet og skape verdensfred. |
Frelse menneskeheten fra synd og forsone verden med Gud. |
Tidsperspektiv |
én fremtidig messiansk tidsalder som fullføres i ett løp. |
Delt i to: første komme (lidelse/død) og gjenkomst (dom/fredsrike). |
Lidelse og død |
En død Messias uten å ha innført verdensfred er en feilslått Messias. |
Lidelse og død på korset er selve kjernen i frelsesverket. |
Forholdet til Toraen |
Toraen (Moseloven) gjelder evig og vil overholdes fullt ut i fredsriket. |
Jesus oppfyller loven; frelse skjer ved tro, ikke lovgjerninger. |
Jødedommen: Ordet Mashiach betyr "den salvede" og var opprinnelig en tittel på Israels konger og yppersteprester. I klassisk jødedom (blant annet formulert av Maimonides) er Messias en direkte etterkommer av kong David og Salomo. Han er et eksepsjonelt rettferdig og klokt menneske (Jesaja 11,1-2), men han er verken guddommelig, syndfri fra fødselen eller et mellomledd mellom mennesket og Gud.
Synet på den lidende tjener (Jesaja 53)
I stedet for å benekte at korsfestelsen innebar Guds forbannelse, snudde apostelen Paulus argumentet på hodet. I Galaterbrevet 3,13 siterer han nettopp 5. Mosebok 21,23, men hevder at Jesus tok forbannelsen på vegne av andre:"Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre."
De første kristne oppdaget at lidelse og fornedrelse allerede var et fast motiv i GTs tekster om den rettferdige kongen - særlig i Salme 22. Når de leste denne salmen, fant de detaljerte paralleller til korsfestelsen:
I Lukasevangeliet 24,25-26 fremstilles den oppstandne Jesus slik mens han forklarer GT for disiplene: "Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?" Her ble selve ordet "måtte" (dei på gresk) sentralt: Korsfestelsen var ikke en ulykke som ødela Guds plan, men selve mekanismen i planen.
Den store forsoningsdagen (3. Mosebok 16): I Hebreerbrevet sammenlignes Jesu død med yppersteprestens offer i tempelet, men med den forskjell at Jesus ofret seg selv én gang for alle.
Tema |
Klassisk jødedom (Mashiach) |
Kristendom (Kristus) |
|---|---|---|
Messias' natur |
Et fullt ut vanlig menneske, født av menneskelige foreldre. |
Både sann Gud og sant menneske (inkarnasjonen). |
Hovedoppdrag |
Gjenreise Israel, bygge det tredje tempelet og skape verdensfred. |
Frelse menneskeheten fra synd og forsone verden med Gud. |
Tidsperspektiv |
én fremtidig messiansk tidsalder som fullføres i ett løp. |
Delt i to: første komme (lidelse/død) og gjenkomst (dom/fredsrike). |
Lidelse og død |
En død Messias uten å ha innført verdensfred er en feilslått Messias. |
Lidelse og død på korset er selve kjernen i frelsesverket. |
Forholdet til Toraen |
Toraen (Moseloven) gjelder evig og vil overholdes fullt ut i fredsriket. |
Jesus oppfyller loven; frelse skjer ved tro, ikke lovgjerninger. |
Jødedommen: Ordet Mashiach betyr "den salvede" og var opprinnelig en tittel på Israels konger og yppersteprester. I klassisk jødedom (blant annet formulert av Maimonides) er Messias en direkte etterkommer av kong David og Salomo. Han er et eksepsjonelt rettferdig og klokt menneske (Jesaja 11,1-2), men han er verken guddommelig, syndfri fra fødselen eller et mellomledd mellom mennesket og Gud.
"Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre."
Etter påsken leste de første jødekristne GT med helt nye briller. De hevdet at det var deres egne landsmenn som hadde misforstått Skriftene ved å fokusere ensidig på profetiene om Messias' seier og makt, og overse tekstene om lidelse.
Den avgjørende brikken som gjorde hele denne nytolkningen mulig, var troen på oppstandelsen. Uten oppstandelsen ville korset forblitt en forbannelse.Spørsmål og bilder ved Asbjørn E. Lund